Hund i heimen

Hund i heimen

Fedmeproblematikk

HelserådPosted by Anne-Berit Draxen Sat, April 10, 2010 10:38:20
Over hele verden går det en epidemi. Fedme. Flere og flere av oss mennesker blir støre og større. Ok, noen ganger ligger det sykdom bak hvor tilstanden eller medisiner står for vektøkningen. Men stort sett ligger feilen hos oss selv. Men det er ikke det jeg skal skrive om. Jeg skal ta for meg fedme hos dyr. For når vi putter i oss alt mulig av godsaker og rører desto mindre på oss, så gjør vi det samme for dyra.

- Det er jo så fælt at Fido kun skal spise tørrfôr. Tenk på dette: en gulostskive for oss tilsvarer ca 6-7 for en hund på 20-25 kg. Mer for de små, mindre for de større. Da kan du tenke deg kaloriinntaket hvis den får det som står på tørrfòrposen at den skal ha iløpet av en dag i tillegg. Og om den da ikke er i nok aktivitet, så er det èn til som skjer: den legger på seg! Skal man gi hunden noe ekstra, så fjern tilsvarende mengde tørrfòr fra matskåla! At Fido kun får tørrfòr gjennom livet, gjør ingenting, hunder har ikke det behovet med å ha forskjellig smaker hver dag. Den kan leve fint på de tørre kulene.

Så er det enkelte som kommer til dyrlegen med hunden sin og får beskjed om at den må slankes, og ikke skjønner hva dyrlegen mener. Fra da jeg var praktikant har jeg et eksempel: et eldre ektepar, som alltid har hatt labrador retriever, kom med sin nåværende firfoting til vaksine. Veterinæren sa til dem at den måtte slankes. (Den så ærlig talt ut som en tønne med fire ben og hode...) Hvorpå eierne svarte at: jammen, labradorer skal være litt store! smiley Jeg måtte ta meg i nakken for å ikke spørre dem om de noen sinne har sett en jakthund med den samme profilen som deres kjære hund... Ja, labradorer er ofte litt kraftige uten at det gjør noe, men de er sånn i tillegg til at de er superduperglade i mat. Denne var 4 år og sto i risiko til å ikke se sin sjette fødselsdag. Dyrlegen måtte ta en lang prat med eierne før det begynte å synke inn. Det som skjer når en hund er så stor, er ikke ting som KAN skje, men som VIL skje.

- Diabetes
- Slitasjegikt i ledd
- Hjerte-/kar-problemer
- Tannproblemer

Disse eierne fikk streng beskjed om å gå på et slankeprogram der de måtte komme inn jevnlig og veie hunden, og KUN fòre med slankefòr. Ingen godsaker i det hele tatt og mange flere turer. Om de ikke klarte å gå så mye selv, så måtte de få andre til å hjelpe seg med å få hunden i bevegelse. Det jeg tror fikk øynene opp for eierne var at dyrlegen sa det var på grensen til dyreplageri.

En hund er avhengig av oss for mat og vi må gjøre et bevisst valg på hva vi gjør med foring og trening. Er de kresne, er det fordi vi har gjort dem sånn. En hund vil aldri sulte seg selv, og det gjør ingenting om en hund går en dag eller to uten å spise. (Så lenge de får i seg vann. Men det er en annen problemstilling.) Fra en hund er valp, bør man venne den til forskjellige ting, også mat-typer. Og husk at èn type fòr kan passe helt fint for en hund, mens en annen hund bare vil fnyse av den. Det er såpass mange fòrtyper der ute at man burde kunne finne noe som passer.

Av fòrprodusenter jeg har erfaring med, så er det Hill's, Eukanuba, Specific og Royal Canin. Alle merkene er bra, og man finne frem til det man er mest fornøyd med. Alle har såkalte veterinær-fòr, hvor man kun får kjøpt fòret hos veterinær nettopp med tanke på at det skal brukes under veiledning fra veterinær eller dyrepleier (dyret på ha en diagnose for at man ikke skal bruke fòret feil). Dyret har da en tilstand som tilsier et spesialfòr, som fedme, urinkrystaller, problemer med hjerte, tarmsystem, hud og mye mer. Alle de tre, unntatt Specific, har også såkalte "vanlige" fòrtyper som også selges i dyrebutikker.
Noen tenker at det er billigere å kjøpe fòr i matbutikken, slik som Pedigree og Whiskas. Joda, det er billigere der og da, men med tanke på at slike produsenter bruer de billigste råvarene på markedet den dagen, så er det ikke alltid man er garantert at det er samme innhold hver gang man kjøper ny pose. Dette kan gi grobunn for allergier. Si at en gang var oksekjøtt billigst og det er mest av denne kjøtt-typen i maten. Neste gang er det svin. Har en hund tendensen til å reagere på svinekjøtt, så kan det plutselig slå ut i allergi. Dessuten spiser hunden mer av dette fòret enn dyrebutikk-/veterinær-fòrene, så det blir like dyrt uansett. Og hvorfor ikke gi dyrene det beste de kan få? Det behøver jo ikke bety biff og bernaise hver dag! Av og til skulle jeg ønske det var så enkelt som å ete noen tørre kuler, og hey presto! Så har jeg fått i meg dagsbehovet av næringsstoffer...

Slankefòr er ikke et Light-fòr! Light-fòret kan brukes til hunder som har en tendens til å legge på seg litt, i perioder hunden kanskje ikke får brukt så mye kalorier som den pleier osv. Slankefòr er et fòr men må til veterinær for å få. Det er mye fiber i det, og alle de næringsstoffene de trenger. Det er ikke nok å bare fôre med et slankefòr og tro at alt får av seg selv. Her er det er hardt regime med KUN tørrfòr to ganger om dagen, null lørdagsgodt eller frokostbrødskive (med mindre man da fjerner tilsvarende fra tørrfòret, noe jeg ikke anbefaler fordi man enten ikke fjerner nok eller glemmer å fjerne...) og mye kaloribrenning ved hjelp av lek, flere og lengere turer og oppbygging av muskler og kondis. Det er ikke rettferdig at hunder skal lide fordi vi er for godhjertede med maten...

Så start tidlig med gode matvaner, det har alle godt av. Tilpass mat og trening etter hunden, og dere vil få mange, gode år sammen. Og vil du gi hunden noe å kose seg med, så bruk naturlige ting, som tørket kylling, dyre-sener eller kanskje hundekjeks innen samme serie som slankefòr. En hund jeg trente var så glad i mat at jeg kunne bruke tørrfòr-kulene som belønning... :)Ellers finnes det også rasespesifikke fòr hos flere produsenter, med tanke på helseproblemer eller -utfordringer din rase er utsatt for. Jeg anbefaler å ta en god prat med veterinæren din, og gjerne også dyrepleieren på stedet for å få info og veileding i mat-jungelen.

Tannhelse

HelserådPosted by Anne-Berit Draxen Thu, April 08, 2010 23:02:04
Noe av det mest vanlige jeg opplevde som dyrepleier, var problemer med tenner. Det faktum at man må kikke jevnlig på tennene til våre firbente venner har gått ganske mange eiere hus forbi i anskaffelsens gledesrus. Og det er først i en bisetning ved vaksineringen at de nevner den har dårlig ånde som de ikke skjønner hvorfor de har. De spiser jo kun tørrfôr(med saus på) og den sedvanlige brøskiva med leverpostei/gulost/whatever hver morgen. Og et helt arsenal av godbiter i tillegg. Vel, som eier kan du jo prøve å spise mat som vanlig og ikke pusse tennene på en uke…

Før og etter tannrens.

De fleste hunder og katter har tannsten på tennene, noen mer enn andre, men ikke ille. Hos noen har det kanskje utviklet seg til tannkjøttbetennelse. Hos enkelte har det sørget for løse tenner, tannverk, tilbaketrukket tannkjøtt og i verste fall blodforgiftning. Hos enkelte kan alvorlig tannkjøttbetennelse ende opp i en tannbyll som kan gå inn i kjevebenet = instant blodforgiftning. Hos de med bare tannsten, er det enkelt: de leveres om morgenen hos dyrlegen, veies og sederes før de legges i anestesi og renses tenner på med ultralyd-scaler og etterpå får en liteen tannpolering. De med litt betennelse kan greie seg med en tannrens og kanskje litt antibiotika etterpå. De som er mer ‘betente’ kan hende må på en antibiotikakur før tennene renses. De som har løse tenner har et problem. Løse tenner må trekkes. Er det mange løse tenner, blir man tannløs.

Det verste tilfellet av uoppdaget tannsten var mens jeg var praktikant. En to år gammel Yorkshire Terrier var inne for vaksine. Den var sur og grinete og glefset etter dyrlegen da hun skulle undersøke den. Den fikk munnbind og ble halvrabiat. Eieren mente dette var uvanlig adferd for hunden, men en adferd som hadde utviklet seg over den siste tiden. Dyrlegen fikk så vidt tittet på noen tenner og sa til eieren: “Denne hunden får ikke vaksine idag, den skal inn til tannbehandling! Nå!” Eieren noe forskrekket, men vi fikk klarsignal. Hjerte ble undersøkt, hunden veid og sedert. Med hunden i lett søvn, fikk vi tatt av munnkurven og sett skikkelig.

Jeg tåler mye, sier seg selv når jeg synes kirurgi er kjempeinteressant. Men jeg brakk meg nesten da munnen ble åpnet på denne stakkars krabaten. Samtlige tenner var dekket av et tykt, mørkegrått lag av tannsten, man kunne ikke se noe hvitt noe sted! Og en ånde som kunne skremt fanden på flatmark! (Hvordan eieren hadde orket å ha hunden sovende på hodeputen ved siden av seg er for meg et mysterium.) Vi fikk gitt hunden anestesi og startet på jobben. En del av jobben var allerede gjort for oss; flere tenner datt ut da vi begynte å skrape litt på dem med scaleren. En normal tann tåler scaleren helt fint. Av de som satt igjen og tålte rensen, var det ikke mange som fikk sitte igjen da de var alt for løse. Så historien endte opp med at lille hunden hadde 4-5 tenner igjen i hele munnen. Og må leve på myk mat resten av livet. Og denne hunden var egentlig litt heldig, for den hadde så vidt unngått blodforgiftning som er veldig typisk når en har så mye tannsten og løse tenner. (Sedert = lett sovende, ikke bedøvd. Anestesi = dypt sovende og bedøvd.) Dette var et ekstrem-tilfelle der arv(små hunder har mye lettere for å få tannsten enn store) og miljø(eieren var ikke bevisst sitt ansvar som eier når det kom til vanlig helsesjekker hjemme) spilte de to hovedrollene.

Moralen er at man alltid skal sjekke dyrenes helse jevnlig. Litt tannsten øverst på en tann gjør ingenting, man skal bare følge litt med på det. Begynner tannkjøttet å bli litt rødt, er det begynnende tannkjøttbetennelse og på tide å sette opp en time hos dyrlegen. Noen hunder trenger kanskje ikke mer enn en tannrens eller to iløpet av livet, mens andre kan trenge to-tre iløpet av et år…Hos katter er det ikke uvanlig at de får skader nederst på tennene som er meget smertefulle og karakteriseres ved at katten ‘klaprer’ med kjeven når den tygger. Løsning: tanntrekk.

Puss, puss...

Uansett er tannhelse veldig viktig hos dyra. Så et godt tips: lær dyret at tannpuss er noe bra og puss så ofte du kan. Gjerne en gang om dagen, men et par ganger i uka hjelper også. Man får tak i egne typer tannkoster, man kan også bruke baby-tannbørster. Og med tannkrem som smaker bacon, kan man jo ikke gjøre noe feil! Ting å tygge på som hjelper å holde tannkjøttet ved like.

Har dyret skadet tannen eller munnen på noe vis, er det viktig med røntgen av tannen. Ikke mange tannleger gjør dette, men en liten skade i en tann kan utvikle seg til tannverk og andre problemer. Er en tann knekt, og nerven blottlagt, er det vannvittig vondt og tannen bør trekkes. Problemet er at hunder og katter sjelden viser symptomer på slikt.


Hos gnagere skal man passe på skjev slitasje eller for lange tenner. Jevnlige sjekker hos dyrlegen er å anbefale, spesielt om den begynner å bli småspist eller spytter ut mat den ellers liker. Ellers er det å la de ha noe å gnage på en veldig god idè, i tillegg til mye høy. Ujevnt slitte kinntenner kan gi skarpe kanter som irriterer kinnene og til slutt blir så skarpe at de gir sår. For lange fortenner kan resultere i at kinntennene blir lengere før de kan tygge osv.

Jeg skriver ikke for å skremme noen fra å kose seg med dyra sine, men man påtar seg et ansvar når man har dem, å ta vare på dem så godt man kan. Å sørge for at munn og tenner fungerer som de skal er noe av det viktigste. Det er jo den veien vi får i oss næring. Så kos dere med dyrene deres, ta godt vare på dem og dere unngår ubehagelige overraskelser.

Puss, puss, så får du en suss! *smask*


(Innlegget er også postet på min blogg hos Gudinne.no)