Hund i heimen

Hund i heimen

Tannhelse

HelserådPosted by Anne-Berit Draxen Thu, April 08, 2010 23:02:04
Noe av det mest vanlige jeg opplevde som dyrepleier, var problemer med tenner. Det faktum at man må kikke jevnlig på tennene til våre firbente venner har gått ganske mange eiere hus forbi i anskaffelsens gledesrus. Og det er først i en bisetning ved vaksineringen at de nevner den har dårlig ånde som de ikke skjønner hvorfor de har. De spiser jo kun tørrfôr(med saus på) og den sedvanlige brøskiva med leverpostei/gulost/whatever hver morgen. Og et helt arsenal av godbiter i tillegg. Vel, som eier kan du jo prøve å spise mat som vanlig og ikke pusse tennene på en uke…

Før og etter tannrens.

De fleste hunder og katter har tannsten på tennene, noen mer enn andre, men ikke ille. Hos noen har det kanskje utviklet seg til tannkjøttbetennelse. Hos enkelte har det sørget for løse tenner, tannverk, tilbaketrukket tannkjøtt og i verste fall blodforgiftning. Hos enkelte kan alvorlig tannkjøttbetennelse ende opp i en tannbyll som kan gå inn i kjevebenet = instant blodforgiftning. Hos de med bare tannsten, er det enkelt: de leveres om morgenen hos dyrlegen, veies og sederes før de legges i anestesi og renses tenner på med ultralyd-scaler og etterpå får en liteen tannpolering. De med litt betennelse kan greie seg med en tannrens og kanskje litt antibiotika etterpå. De som er mer ‘betente’ kan hende må på en antibiotikakur før tennene renses. De som har løse tenner har et problem. Løse tenner må trekkes. Er det mange løse tenner, blir man tannløs.

Det verste tilfellet av uoppdaget tannsten var mens jeg var praktikant. En to år gammel Yorkshire Terrier var inne for vaksine. Den var sur og grinete og glefset etter dyrlegen da hun skulle undersøke den. Den fikk munnbind og ble halvrabiat. Eieren mente dette var uvanlig adferd for hunden, men en adferd som hadde utviklet seg over den siste tiden. Dyrlegen fikk så vidt tittet på noen tenner og sa til eieren: “Denne hunden får ikke vaksine idag, den skal inn til tannbehandling! Nå!” Eieren noe forskrekket, men vi fikk klarsignal. Hjerte ble undersøkt, hunden veid og sedert. Med hunden i lett søvn, fikk vi tatt av munnkurven og sett skikkelig.

Jeg tåler mye, sier seg selv når jeg synes kirurgi er kjempeinteressant. Men jeg brakk meg nesten da munnen ble åpnet på denne stakkars krabaten. Samtlige tenner var dekket av et tykt, mørkegrått lag av tannsten, man kunne ikke se noe hvitt noe sted! Og en ånde som kunne skremt fanden på flatmark! (Hvordan eieren hadde orket å ha hunden sovende på hodeputen ved siden av seg er for meg et mysterium.) Vi fikk gitt hunden anestesi og startet på jobben. En del av jobben var allerede gjort for oss; flere tenner datt ut da vi begynte å skrape litt på dem med scaleren. En normal tann tåler scaleren helt fint. Av de som satt igjen og tålte rensen, var det ikke mange som fikk sitte igjen da de var alt for løse. Så historien endte opp med at lille hunden hadde 4-5 tenner igjen i hele munnen. Og må leve på myk mat resten av livet. Og denne hunden var egentlig litt heldig, for den hadde så vidt unngått blodforgiftning som er veldig typisk når en har så mye tannsten og løse tenner. (Sedert = lett sovende, ikke bedøvd. Anestesi = dypt sovende og bedøvd.) Dette var et ekstrem-tilfelle der arv(små hunder har mye lettere for å få tannsten enn store) og miljø(eieren var ikke bevisst sitt ansvar som eier når det kom til vanlig helsesjekker hjemme) spilte de to hovedrollene.

Moralen er at man alltid skal sjekke dyrenes helse jevnlig. Litt tannsten øverst på en tann gjør ingenting, man skal bare følge litt med på det. Begynner tannkjøttet å bli litt rødt, er det begynnende tannkjøttbetennelse og på tide å sette opp en time hos dyrlegen. Noen hunder trenger kanskje ikke mer enn en tannrens eller to iløpet av livet, mens andre kan trenge to-tre iløpet av et år…Hos katter er det ikke uvanlig at de får skader nederst på tennene som er meget smertefulle og karakteriseres ved at katten ‘klaprer’ med kjeven når den tygger. Løsning: tanntrekk.

Puss, puss...

Uansett er tannhelse veldig viktig hos dyra. Så et godt tips: lær dyret at tannpuss er noe bra og puss så ofte du kan. Gjerne en gang om dagen, men et par ganger i uka hjelper også. Man får tak i egne typer tannkoster, man kan også bruke baby-tannbørster. Og med tannkrem som smaker bacon, kan man jo ikke gjøre noe feil! Ting å tygge på som hjelper å holde tannkjøttet ved like.

Har dyret skadet tannen eller munnen på noe vis, er det viktig med røntgen av tannen. Ikke mange tannleger gjør dette, men en liten skade i en tann kan utvikle seg til tannverk og andre problemer. Er en tann knekt, og nerven blottlagt, er det vannvittig vondt og tannen bør trekkes. Problemet er at hunder og katter sjelden viser symptomer på slikt.


Hos gnagere skal man passe på skjev slitasje eller for lange tenner. Jevnlige sjekker hos dyrlegen er å anbefale, spesielt om den begynner å bli småspist eller spytter ut mat den ellers liker. Ellers er det å la de ha noe å gnage på en veldig god idè, i tillegg til mye høy. Ujevnt slitte kinntenner kan gi skarpe kanter som irriterer kinnene og til slutt blir så skarpe at de gir sår. For lange fortenner kan resultere i at kinntennene blir lengere før de kan tygge osv.

Jeg skriver ikke for å skremme noen fra å kose seg med dyra sine, men man påtar seg et ansvar når man har dem, å ta vare på dem så godt man kan. Å sørge for at munn og tenner fungerer som de skal er noe av det viktigste. Det er jo den veien vi får i oss næring. Så kos dere med dyrene deres, ta godt vare på dem og dere unngår ubehagelige overraskelser.

Puss, puss, så får du en suss! *smask*


(Innlegget er også postet på min blogg hos Gudinne.no)